Posted by: sweet.marie | august 6, 2007

What goes around comes around

En gang i tiden hadde jeg muligheten til å få en mann som forgudet meg.

I og med at jeg har et aktivert mongo-gen, følte jeg at det ble altfor intens og skummelt og kvelende og valp*, at jeg valgte å be ham dra til helvete på en ikke altfor diplomatisk måte.

I etterkant har jeg lurt på hva i all verden som var så skummelt med en som syntes jeg var fantastisk, og som turte å gi uttrykk for det. Hva som er så mye mer tiltrekkende med kanskje-nei-jeg-vet-ikke-helt-hva-jeg-vil-og-jeg-er-veldig-glad-i-deg-men-det-er-jeg-også-i-minst-sekstitre-andre-jenter-og-vi-kan-gjerne-ha-masse-digg-sex-men-jeg-vet-ikke-hva-mer-jeg-kan-tilby-men-du-skal-vite-at-du-er-nydelig-typer.

Hva slags selvrespekt som ligger i å like å ha det slik. Ikke stort, er dessverre foreløpig konklusjon. Det blir den evinnelig debatten om bad boys og snille gutter. Den diskusjonen er kjedelig. Jeg kan jo punktere den her og nå. Dere “snille gutter” som klager over at dere ender opp med å være “venner” med alle jenter, det er ikke fordi jentene er dumme (ihvertfall ikke bare det, selv om det sikkert ofte er en tilleggsfaktor), ikke fordi dere er for snille. Det er fordi dere er kjedelige.

Vel. Snill er bra. “Unnskyld” er et fornuftig ord. Da jeg kom frem til disse to tingene, sendte jeg herremannen en mail. En kort en, la det være sagt. Jeg er selvsagt den første til å innrømme at dette var noe snodig, til og med kan det virke direkte desperat, og det kan muligens stemme. Jeg er sikkert litt desp etter snille menn for tiden. Men jeg var nok mest desperat etter å si at jeg nå har innsett at det muligens ikke var ham det var noe feil med, selv om jeg var hellig overbevist om det den gang. Og jeg følte for å si at, selv om det er tre år siden, så fortjente han en unnskyldning. Det er nemlig ikke OK å kjøre bulldoser med piggdekk over folk bare fordi de lar deg gjøre det.

Det er ikke det.

Ja, og poenget her er jo mye at jeg ikke fikk svar. Det fortjente jeg faen dundre meg så dypt inn i sjelen.

*går i meg selv*

* Valp: valp/valpeblikket. Holdning eller blikk hos mann som er så interessert at han minner om en bedende valp foran matskåla. Føles ytterst ubehagelig for dem som tenderer til å tiltrekkes avvisning.


Legg igjen et svar

Your response:

Kategorier