Posted by: sweet.marie | august 31, 2007

Synnøve trenger en benmargsdonor

I dag vil jeg sende dere videre til en annen blogg, Avils blogg, hvor hun ber oss om å hjelpe med å holde Synnøve i live. Om ikke du kan hjelpe Synnøve, så er det kanskje et annet menneske der ute som trenger nettopp deg for ikke å dø.

Gå inn til Avil. Ta deretter kontakt med nærmeste sykehus, eller gå inn på Blodbanken.


Svar

  1. Jeg skal prøve så godt jeg kan å overvinne skrekken for blodprøver og operasjoner. Hadde det vært opp til mesteparten av meg, ville jeg gitt blod så ofte jeg kan – men jeg klarer ikke å styre angsten.
    Historien til Synnøve er så rørende, jeg håper så inderlig hun vil få hjelp til en donor.

  2. Det veldig, veldig fine nå, er at Synnøve er kreftfri og klar for donorsøk.

    Håper så inderlig hun finner en match. Sjansene har ihvertfall økt betraktelig nå, og det er på grunn av Avils engasjement og det gode i folk.

    Det blir litt klisjè å si det slik, men jeg mener det denne gangen.

  3. å gi blod gjør ikke vondt, og d gleder sjelen din at du gjør noe for noen du ikke kjenner :) .
    jeg har gitt i flere år og d gjør godt! tro meg og prøv selv.. :) . synes at d er trist at enkelt menneskers redsel for et stikk i armer skal føre til at andre menneskers DØD.. Jeg vil oppfordre til å vise nestekjærlighet også for de man ikke kjenner :)

  4. runar: jeg synes ikke det var en empatisk uttalelse du kom med:

    “synes at d er trist at enkelt menneskers redsel for et stikk i armer skal føre til at andre menneskers DØD..

    En redsel, eller en angst, har overhodet ingenting med nestekjærlighet å gjøre. Det handler om tung psykiatri og er ikke noe man kan forandre på dagen.

    Dog ser jeg poenget ditt sånn ellers – det er helt klart en forbasket god gjerning å gi blod!

  5. hei cat. ser poenget ditt. jeg har slange fobi, så for deg blir vel d som om jeg skulle sove med en slange i sengen. noe av d siste jeg ville gjort :) . men d jeg skrev var ikke rettet mot deg, men mot folk flest. de fleste har ikke en så sterk fobi mot nåler. men som de jeg kjenner sier, tiltak, gidder ikke, må ikke, har ikke tenkt på d.. noe jeg synes er dårlig! d er lettere for folk å lukke øynene og late som om de ikke kjenner til behovet..

  6. runar: Takk for at du ser poenget mitt! Dersom jeg har forstått deg riktig, mener du at folk flest ikke tenker så mye på andre enn seg selv, og at blodgiving ikke står høyest på prioriteringslista. For mange er nok latskapen gjeldende, men for de som meg, som sliter med fobier er saken stilt annerledes.
    Jeg mener fremdeles at du formulerte deg klønete i den første kommentaren, men nå skal jeg ikke dvele lenger ved det – du kom med svar på tiltale og sånt liker jeg. :-)


Legg igjen et svar

Your response:

Kategorier