Det føles som om sjela mi og jeg ikke er helt samkjørte om dagen.
Jeg har lite energi, blir sliten av ingenting, vil helst sitte stille og ikke gjøre stort. Innvendig føler jeg meg stressa, rastløs og urolig. Det kjennes som om noe trenger utløp, men jeg vet ikke hva det er.
Når folk er ute av seg av en eller annen årsak, pleier jeg å be dem puste med magen. Det fungerer i de fleste tilfeller. Ja, ikke slik at det hjelper på årsaken, men det hjelper på å gjøre kroppen rolig. Jeg prøver det selv nå, men det går ikke. Kroppen vil puste med halsen, med skuldrene langt opp over hodet.
Også skjønner jeg ikke hva som er galt.
Jeg fikk et tips om en bok. Den har jeg begynt å lese nå. Jeg tror den kan dytte meg litt i riktig retning her.
By: sweet.marie on september 25, 2007
at 9:11 pm
Det overraskende er at jeg kanskje begynner litt å skjønne hva som er galt.
Jeg skal ikke legge ut om alt det her, men det har noe med å tro på seg selv å gjøre. Jeg har blitt mye, mye tryggere på meg selv med årene, men jeg oppdaget akkurat noe av det som hindrer meg i å være fullstendig trygg på mine avgjørelser og det jeg mener er riktig.
Hindringen er en stemme som sier til meg at ved å ignorere at jeg muligens kan ta feil, dummer jeg meg ut. Jeg har alltid vært en skeptiker, og pleier å ta sorgene på forskudd. For da blir jeg ikke skuffa eller såret, men har forholdsvis god kontroll på situasjonen. Jeg liker å kritisere meg selv før jeg har grunn til det, for da kan jeg ihvertfall si “ok, men det har jeg allerede tenkt på”.
Hvis jeg gir f i de tankene om at jeg bør holde meg selv litt i bånd, er jeg redd for at jeg skal buse frem helt ukritisk og miste selvinnsikten.
Jeg må sannsynligvis jobbe med å tåle å bæsje på leggen, og tåle den sosiale reaksjonen på det.
(Den stemmen som liksom snakker til meg er jo ikke en stemme, da. Jeg er jo ikke en sånn gærning heller.)
By: sweet.marie on september 25, 2007
at 10:04 pm
[...] ikke skrive så mye mer dyptgående om det nå (hovedposten om dette, med kommentarer, finner du her), men i dag fikk jeg høre noe jeg ble glad [...]
By: My way or the highway « Absolutely Sweet Marie on september 26, 2007
at 4:17 pm