I og med at jeg abonnerer på enkelte mye besøkte blogger, har jeg etterhvert fått med meg at det ikke bare er på diskusjonsfora intrigene raser rundt og engasjerer. Intriger på diskusjonsfora er jo en kjent sak – folk slenger med leppa, er tøffe i pysjamas bak skjermen, og folk blir såra og sinte og opprørte og lei seg på nett.

Jeg kan bli engasjert på nett, uten tvil, men det er grenser for hvor opptatt jeg klarer å bli av hva som skjer her. Jeg kan mislike personer slik de opptrer på nett, og jeg kan sette veldig stor pris på andre. Men når jeg logger av, så betyr det ganske lite. Sånn i det store og hele, så betyr det forsvinnende lite.

 Av og til hiver jeg meg inn i lange diskusjoner med endeløse forklaringer og det-var-virkelig-ikke-dette-jeg-mente, noe som ofte er ganske nyttesløst. Spesielt her på nettet. Jeg tror de fleste justerer utformingen av budskap på en annen måte når man ser personen man diskuterer med, enn når man bare ser skriften på skjermen og ikke får noen nær følelse av hvem personen bak dem er. For meg hjelper det av og til bare å se et bilde av personen jeg “prater” med, så blir jeg fort mer nyansert.

Andre ganger har jeg vært kranglete bare på gøy. Det er jo ganske kjedelig i lengden om alle er harmoniske og forståelsesfulle, spesielt hvis man snakker om klesvask og bryllup og slike ganske så gjespende temaer for n’te gang.

En ting jeg har fått med meg etter å ha lest på blogg, er at å slenge sin egen url inn på slike sider som Bloggrevyen og hva alt heter, er litt mindre beundringsverdig enn å ikke gjøre det. Jeg har gjort det et par ganger. Det er for å kanskje nå noen personer som interesserer seg for det posten handlet om, og dermed få igang en samtale eller diskusjon. Ikke for å få flest mulig treff. Jeg synes det er kjempemorsomt med kommentarer i bloggen – hadde det ikke vært for muligheten til respons, kunne jeg jo like godt skrevet alt dette i Word. Men at det skulle være for å føle seg populær, det har jeg ikke tenkt på før jeg leste en annen blogger som mente at sånn var det. Det er vel kanskje for å føle seg sett, å delta i noe, men akkurat den poppis-biten får andre ta seg av. Andre som er dyktige og engasjerte og gode formidlere. Det er mange av dem. Noen av dem har jeg under Linker.

Nå rotet jeg meg bort. Jeg tenkte mye rundt intringer på nett da jeg begynte å skrive denne posten. Nå tenkjer eg mest på ost. For det er lørdag, jeg har fri, og jeg skal spise store mengder speltpasta med smelta ost.
God helg!