Publisert av: sweet.marie | oktober 31, 2007

Everyone needs a friend

Fordi den er så fin.

Publisert av: sweet.marie | oktober 30, 2007

For fæst og fanteri

I dag skal jeg gi dere de mest håtte & harry for ekte hjemmefæsta med eller uten karsk og skinnvæst. Det er veldig, veldig gøy.

Da jeg kom inn døra hjemme i kveld hørte jeg et jævla bråk, og i stua så jeg mannen stå og spille på en lekegitar med vill entusiasme og det eneste som manglet for å være en vaskekte Slash var vel det faktum at fyren ikke har et eneste hår på hodet – og kanskje kvaliteten på gitaren.

Altså, Singstar, gå og lægg dæ!
Nå er det GuitarHero som gjelder.

Publisert av: sweet.marie | oktober 22, 2007

Jeg mangler bakgrunnsmusikk

Mye av grunnen til at jeg er så glad i musikk og film, er at det får frem stemninger i meg som jeg ikke får tak i av meg selv. På film blir alt så vakkert. Å miste kjæresten, å falle ned fra en gardintrapp så du blir sykemeldt i to år, å få kjeft av noen du setter pris på, å feilsende en grisemelding til adm dir på jobben, å oppleve at en nær venn dør – jada, det er trist og du er på fordervesens rand, men du ser uansett bare nydelig og fattet ut.

Du er grisedumpa, har gått konkurs, mistet faren din og er gravid med en ukjent mann – på film
Øynene er triste, du har et følsomt drag i blikket, det renner en liten (og ganske perfekt formet) tåre nedover kinnet (ikke ned i munnen, men pent ned på siden av kinnet), men sminken er perfekt og du ser bedårende skjør ut. Hvis du føler for å komme med noe utagerende sinne varer det i ett minutt, og når minuttet er over er du fattet igjen.
trist35.jpg

Du er grisedumpa, har gått konkurs, mistet faren din og er gravid med en ukjent mann – på årntli
Du ser ut som om du er utsatt for et angrep fra osterasperen. Du er nalle noll totalt uten kontroll, klarer ikke å ta telefonen eller hente det glasset med vann og ihvertfall ikke noe som kan minne om å stå opp og møte verden. Huden er rødlilla og du er dradd i trynet, mascaraen renner (hvis du har tatt deg bryet med å legge den), håret er fett og flokete, og ingen ville tatt i deg med illtang på grunn av alle de desperate og fortapte vibbene du sender ut.
trist1.jpg

Derfor går jeg alltid med proppene stappet godt inn i ørene. Blir jeg påkjørt, ranet eller trakassert føles det mye bedre.

Publisert av: sweet.marie | oktober 22, 2007

Throw away the chains

reasons-happysad.png

You gotta take the time
or you’ll miss what really matters
You’ll miss all the signs
I’ve spent my life searching
for what was always there
Sometimes it will be too late
Sometimes it won’t be fair

(Utdrag fra I’ll be okay med A. Marshall)

Publisert av: sweet.marie | oktober 12, 2007

Det er fredag!

Og det er helt nydelig.
Jeg har vært syk i en uke, og formen hangler fortsatt, men jeg føler meg så veldig mye bedre at den gooode fredagsfølelsen forsterkes. Gleder meg til en lang, deilig og rolig helg. Skrivelysten er ikke helt til stede, og det skal jeg la den få fortsette med så lenge den vil.

Helgevideo:

GOD HELG! 😀

Publisert av: sweet.marie | oktober 10, 2007

Det enkle er ofte det beste

s597125118_960.jpg

Publisert av: sweet.marie | september 30, 2007

Jeg skal gi deg en god link

Og det er til den besteste bloggposten jeg har lest på veldig lenge.

Publisert av: sweet.marie | september 29, 2007

Intriger på nett

I og med at jeg abonnerer på enkelte mye besøkte blogger, har jeg etterhvert fått med meg at det ikke bare er på diskusjonsfora intrigene raser rundt og engasjerer. Intriger på diskusjonsfora er jo en kjent sak – folk slenger med leppa, er tøffe i pysjamas bak skjermen, og folk blir såra og sinte og opprørte og lei seg på nett.

Jeg kan bli engasjert på nett, uten tvil, men det er grenser for hvor opptatt jeg klarer å bli av hva som skjer her. Jeg kan mislike personer slik de opptrer på nett, og jeg kan sette veldig stor pris på andre. Men når jeg logger av, så betyr det ganske lite. Sånn i det store og hele, så betyr det forsvinnende lite.

 Av og til hiver jeg meg inn i lange diskusjoner med endeløse forklaringer og det-var-virkelig-ikke-dette-jeg-mente, noe som ofte er ganske nyttesløst. Spesielt her på nettet. Jeg tror de fleste justerer utformingen av budskap på en annen måte når man ser personen man diskuterer med, enn når man bare ser skriften på skjermen og ikke får noen nær følelse av hvem personen bak dem er. For meg hjelper det av og til bare å se et bilde av personen jeg «prater» med, så blir jeg fort mer nyansert.

Andre ganger har jeg vært kranglete bare på gøy. Det er jo ganske kjedelig i lengden om alle er harmoniske og forståelsesfulle, spesielt hvis man snakker om klesvask og bryllup og slike ganske så gjespende temaer for n’te gang.

En ting jeg har fått med meg etter å ha lest på blogg, er at å slenge sin egen url inn på slike sider som Bloggrevyen og hva alt heter, er litt mindre beundringsverdig enn å ikke gjøre det. Jeg har gjort det et par ganger. Det er for å kanskje nå noen personer som interesserer seg for det posten handlet om, og dermed få igang en samtale eller diskusjon. Ikke for å få flest mulig treff. Jeg synes det er kjempemorsomt med kommentarer i bloggen – hadde det ikke vært for muligheten til respons, kunne jeg jo like godt skrevet alt dette i Word. Men at det skulle være for å føle seg populær, det har jeg ikke tenkt på før jeg leste en annen blogger som mente at sånn var det. Det er vel kanskje for å føle seg sett, å delta i noe, men akkurat den poppis-biten får andre ta seg av. Andre som er dyktige og engasjerte og gode formidlere. Det er mange av dem. Noen av dem har jeg under Linker.

Nå rotet jeg meg bort. Jeg tenkte mye rundt intringer på nett da jeg begynte å skrive denne posten. Nå tenkjer eg mest på ost. For det er lørdag, jeg har fri, og jeg skal spise store mengder speltpasta med smelta ost.
God helg! 😉

Publisert av: sweet.marie | september 28, 2007

Du skal ikke tåle så inderlig vel …

burmasko_1190887644.jpg

 

 

Publisert av: sweet.marie | september 26, 2007

Effekten av dialog

På begynnelsen av 80-tallet ble prosjektet «Alternativ til fengsling av ungdom»  startet i Buskerud. Prosjektet ble en suksess, og på bakgrunn av dette oppfordret Sosialdepartementet også andre kommuner til å forsøke denne fremgangsmåten overfor unge lovbrytere. Stortinget fattet vedtak i 1991, og Norge ble dermed første land i verden med en lovfestet konfliktrådsordning i alle kommuner (Ronge i Tidsskrift for Den norske Lægeforening 2003).

Hittil har konfliktråd blitt brukt for å løse konflikter ved «mindre alvorlig» kriminalitet, som for eksempel hærverk. Riksadvokaten åpner nå for et prosjekt hvor også grov vold skal kunne møtes på denne måten (NRK). Det skal ikke fungere som et alternativ til straff, men som et tilleggsmoment. Megling er ikke straff.

Leder i konfliktrådet i Agder, Arne Værland, forteller om hittil gode erfaringer med megling i forbindelse med kriminalitet (NRK). Å inkludere hardere kriminalitet i denne tilnærmingsformen er også i ånd med norske kriminologers arbeider om alternativer til straff – selv om det aktuelle prosjektet altså vil bli i tillegg til straffen, i etterkant av erkjent straffeskyld. Dette er jeg glad for. Det er naivt å tro at megling kan løse konflikter på det nivået som man finner i grove voldssaker, men jeg tror det kan være positivt med et tilbud om kommunikasjon for dem som måtte ønske dette.

Det handler ikke bare om å opprettholde kommunikasjonen man ofte har hatt med den kriminelle gjennom barn- og ungdom i form av «bekymringssamtaler» med blant annet politi og barnevern, men også om å ha rom for å få offerets situasjon i fokus (NRK). Det handler om å gi mulighet for at både offer og gjerningsmann henholdsvis får og må «eie sin egen konflikt», og ikke bare representeres i en rettssak (se Christie i «Konflikt som eiendom» 1976). Værland understreker også denne viktigheten av at aktørene får bidra til å håndtere sin egen opplevelse (NRK) og ikke blir pasifisert i sin egen konflikt. Konfliktrådet kan fungere som et vern mot fremmedgjøring av parter og sak – dersom det er ønsket. Det skal imidlertid ikke være samfunnets svar på håndtering av vold.

Politimester Bjørn Hareide i Agder politidisktrikt er svært positiv til prosjektet. Han mener det er viktig å opprettholde kommunikasjonen mens straffesaken behandles, og mener at en slik mulighet for dialog mellom offer og gjerningsmann kan føre til en viss følelse av gjenopprettelse for offeret (NRK).

Prosjektet skal følges av forskere for å forsøke å kartlegge en eventuell effekt av dialog mellom offer og gjerningsmann. Jeg er spent. Og jeg håper at de som roper om høyere og strengere straffer får med seg at dette ikke er en erstatning av straffen, men en metode som kanskje kan sette igang en annen type prosess. Det gjenstår å se.

***

En «hardere» variant av dette prosjektet, blir gjennomført i Sverige.  Her kan du lese om det. Selv om de norske og svenske prosjektene bruker ulike metoder i utformingen av tiltakene, handler det om mye av det samme. Konfrontering. Gjerningsmannen må være i konflikten vedkommende har skapt, og mister muligheten til å distansere seg fra offer og handlingsmønster.

Older Posts »

Kategorier